Heihei! Ja, jeg lever fremdeles.. Den siste tiden har ting vrt utrolig tungt for meg.. S har liksom ikke orket tenke p bloggen + all den andre bullshiten. Dette innlegget blir ikke skrevet fordi jeg vill ha noe som slags oppmerkomshet eller whatever. Jeg har nevnt det mange ganger her p bloggen at jeg blogger om flelsene mine og mye annet. Tvinger heller ingen av dere til lese det! Men hadde jeg ftt tips av noen av dere, hadde jeg blitt superglad for det.

Jeg som ogs 99% av alle ungdommene har mistet min aller bestevenn som faktisk sto meg aller nermest! Det er ikke snakk om bestevennina mi som jeg overnatter hos, drar til byen med, snakker om de kjekkeste guttene med eller chatter med p facebook. Denne gangen er det snakk om bestevennina mi som jeg snakket med om alt, som koste oss p lange fine turer i skogen i bde fine og drlige vrdager, som arbeidet og slappet av sammen. Alts Trna ( for de som ikke har ftt det med seg, halvforhesten min som jeg hadde 1.5 r ) Det er jo ikke akkuratt nettopp at dette skjedde, men en mnde siden eller noe. Jeg kan love dere, for hver dag som gr har jeg bare drlige og drligere mageflelse og faktisk angrer mer og mer. Bildene og videoene av oss blir bare mer og mer sett, og trene kommer frem myye oftere enn de gjorde for 1 uke siden.


1 ridekten min som forrytter p Trna.

Jeg har jo Romfo, til og med p helfor. Men av en grunn, jeg er egosistisk. Jeg har skuffet Trna, men ogs meg selv denne gangen. Hvorfor? det skal du f vite n. Alle forryttere sier vell at forhesten sin er drmmehesten, og at det alltid ska vre de 2 og slikt. Dette sa jeg ogs om Trna min frste tid med henne, enda jeg faktisk ikke kjente hesten i forholdt til hva jeg gjr den dag i dag. For ca. 10 mnder fikk jeg beskjeden om at de skulle selge ponnin, men at de ville selge henne til meg. Ettersom mamma og pappa ikke har noe imot at jeg skal kjpe meg hest, hvorfor da takke nei? Siden jeg fikk det sprsmlet har jeg alltid sagt til Trna at n skal vi bli ett team og jobbe sammen! Det er n det virkelige eventyret starterog at vi alltid skal holde sammen helt til siste slutt!


En ridekt i hst

Var og beskte bestevennina mi i gr..♥ Satt slik leenge og bare snakket.

Vi begynte jobbe virkelig! Vi lrte oss sprang, lange tyler, aleneturer, kjreturer og triks, woow sprr du meg! S kom det en periode der ting raste sammen for meg, alt ble bare fucka. Det ble vell bemerket p bde Trna og meg selv. Vi jobbet ikke p det samme viset, jeg klarte jeg ikke i det heletatt hndtere hesten.. Var innimellom s sint og lei meg etter en ridekt at jeg satt igjen med trer og ingenting annet - men s feig avslutte her, det gjorde jeg virkelig ikke. Satt meg opp hver gang og fikk masse hjelp og sttte fra Laila, og prutselig ble vi ett team igjen. Vi jobbet med masse bakkarbeid og varierte treninga masse! Vi begynte faktisk kose oss sammen igjen. Der var Trna ogs min livredder, hun har alltid vrt her for meg og viste alltid hvor jeg fant henne. En annen ting jeg skulle kanskje skal ha startet innlegget med, er at det va henne som fikk meg til begynne ri igjen. Fr jeg begynte ri Trna hadde jeg ikke ridd p 2-3 r eller noe, jeg var liiivredd etter ett fall jeg opplevde i 7.klasse. Hun har ogs lrt meg at hest er smye mer enn bare sitte p ryggen og springe i full fart. Jeg kan med hnda p hjertet si at jeg har gjort mye annet enn ri det siste halvret, kansje en gang i mnden var jeg ute ridde. Resten brukte jeg p bakkearbeid og mye annet, rett og slett koste oss sammen p en annen mte enn springe overalt. For treningen fikk hun p en annen mte enn springe :-) (ikke noe i mot de som gjr det!!)


Den frste sommeren sammen

Og gjennom alt vi gjorde sammen bygde vi ett enormt stort vennskap til hverandre, med masse tillit, kjrlighet og samarbeid. Du var kanskje den hesten som ble sett p som lateste og tregeste. Aldri i verden om du var det etter regelmessig trening og variasjon. Du ble til den hesten som l nest fremst p turene, som sprang ifra varmblodshoppa Alfi i langbakken (da var jeg stolt!!!!), kunne slenge fra deg ett lite bukk og faktisk var utrolig glad for komme i form! Det s jeg utrolig godt p henne - godt tenke p! Du er en fjording, som har dine egen vilje og din egen mening i det meste. Men du er ogs en hest som kan bli det mest utrolige, iallefall har du vist meg akkuratt dette. Du lrte deg en hel haug med masse forskjellig, men du klarte ogs lre meg masse.


Den aller aller frste gangen jeg var med Camilla i stallen ridde henne for aller frste gang

Jeg hadde ogs dyretolk p Trna. Der hun sa at vi hadde det kjempefint sammen, der hun ogs sa hvordan vi var sammen og slikt.
hun sa hun var en mamma for meg, og at jeg var hennes lille jente. Hun var glad for at jeg var der og at jeg kunne snakke med henne om alt, uansett om hun selv s p meg om noe var galt eller ikke. Om du ikke har lest det innlegget tidligere eller om du vill lese det igjen s kan dere lese det her!


♥ Loveyou

Den uka jeg var p rideleir, s kom Camilla entur, s vi tok en photoshoot med oss 4.

Mamma og Laila snakket sammen rundt den 1.juni tror jeg, og da ble de enige om at jeg skulle f kjpe Trna etter jeg hadde skaffet meg jobb. De la ogs ned rideskolen 1.juni tror jeg, men jeg skulle fremdeles f ha Trna p for fram til jeg skulle kjpe henne. S var det en onsdag jeg hadde bestemt meg for ri til frste grinda langs Grtvatnet. 5 meter fr vi skulle snu skatt hun s jeg fly av og hun sprang tilbake til flokken mens jeg mtte g hele veien tilbake med vond kropp. Har skrevet om fallet her p bloggen fr. Men iallefall s ble salen delagt under fallet, ettersom all vekta mi kom p ene siden av salen og i tillegg til at jeg ble dregd 2-3 meter etter hesten s ble ene lrfestet delagt s salen mtte inn p reperasjon.. Noen dager etter fallet ringte Laila meg. Det var da jeg fikk telefonen om at jeg mtte ta en pause fra Trna.. 5 minutt seinere kom mamma inn p rommet, for Laila hadde snakket med mamma litt tidligere p dagen om akkuratt det samme.


Stygg man... er s sinnsykt stykt nr man holder p spare til lang man.. Ser s jvla ustelt ut! jaja


En av de frste turene da jeg og Camilla vart forvert til Bella og Trna ♥ thebestteam

Etterhvert s begynte tankene surre noe enormt.. Jeg spurte mamma daglig tror jeg, om jeg skulle finne meg ny hest, eller om jeg bare skulle vente. Mamma foreslo at jeg skulle lete, for ingen viste hvor lenge jeg isfall mtte vente. Hadde jeg hatt valget den dag i dag, hadde jeg sluttet med hest til jeg fikk henne tilbake.
Jeg tenkte p meg selv og mersom dreit i drmmehesten. Hva med lftet til meg selv og Trna? Skulle jeg bryte det for at jeg ville holde p med hest, fordi jeg ikke kunne vente?! Jeg er egoistisk, det er egoistisk jeg er.

Romfo er ogs herlig, men laangt ifra p den samme mten som Trna. Ingen kan virkelig sl henne i noenting, ikke at noen klarer det eller for min del. Kan vedde p at dere som leser dette her n ikke skjnner hva jeg snakker om, fordi det sikkert er en hest. Hun er en helt spessiel hest med verdens herligste personelighet og nydeligste utseende. Vi har ett vennskap som er vankelig sl.. Men uten henne fler jeg meg s alene.. Fler at jeg sitter alene heletiden.
Jeg er ikke lengre den samme som jeg var med henne. Var p besk hos henne i gr.. Kastet meg rundt henne og grt i nesten en halvtime.
Du betyr s jvlig mye for meg♥


Dette er min bestevenn, og aldri om vi skal splittes! For vet dere hva!? N har jeg sittet siden klokken 10 og skrevet dette innlegget, redigert video og grtt pga alt.
N er klokken 04.19 og jeg skal faktisk opp og begynne leite etter jobb! For denne ponnien er altformye verdt for meg enn noen aner. Dette er ett ml jeg skal klare - JEG SKAL BLI TRNAEIER!♥ Dette innlegget skulle egentli bli postet i natt, men det tok 5 timer laste opp videoen p youtube,just so you know!


Jeg ers utrolig stolt over deg! Loveyou




Ettersom jeg var til Ann Kristin i kveld, s satte vi oss ned snakket om litt diverse. Vi kom fram til at vi begge hadde tenkt skrive om hvordan vi sliter psykisk og fysisk. Ingen av oss hadde snakket med hverandre om dette tidligere, s egentlig er vi utrolig like! S til dere som leser bde min og Ann Kristin sin blogg, dette er ikke noe hermetter-gsopplegg! Jeg har sittet i flere uker tenkt p om jeg faktisk skulle dele dette med dere, men n m jeg bare f det ut! S ettersom jeg synes det er utrolig tft av meg dele dette med dere, vill jeg kun ha positive tilbakemeldinger. Har du derimot noe negativt mot dette kan du holde dette for deg selv, ettersom jeg sliter nok fra fr av! Vr s snill..

Alt startet nr jeg allerede var 5-6 r, og mamma og pappa fant ut flytte fra hverandre. Denne tiden ble veldig tung for meg, uansett om jeg var lita. Det startet frst med at jeg begynte nappe yenbryn og etterhvert yenvippene. Dette var vell min mte reagere p! Det ble min mte si ifra om at jeg var lei meg p. Jeg tenkte vell egentlig ikke s masse over det. Folk spurte jo litt heletiden om hvorfor jeg ikke hadde yenbryn og yenvipper, men jeg var s bestemt p at slik var det og slik blir det. Jeg svarte bare rlig og selvsikkret at jeg nappet det bort nr jeg var mindre. Angrer aldri p at jeg har sagt sannheten heletiden. Det er jo trist at jeg ikke har fine bryn og lange vipper.. Det s kjedelig g p sminkebutikken sammen med vennene dine se at de tester ut den nye bra'e mascaraen som kom ut i gr.Jeg har prvd la yenbrynene og yenvippene vokse ut igjen, men enkelte plasser vokser det alts ikke ut igjen, s da blir det altfor rart! S ja.. Jeg m vell leve med det slik som det er n.

Nr jeg gikk i 3-4 klassen begynte jeg klippe pannluggen helt ned heletiden. Dette husker jeg ikke helt selv, men bde mamma og pappa har sagt det. Jeg fikk helt forbud p holde p med saks, s ille var det tydelighvis. Men ettersom jeg kun klippet det s voks det jo kjempefort ut igjen, ettersom hret mitt vekser ganske fort da! heldighvis :-)

Jeg var aldri til legen med dette. Jeg klarte faktisk slutte med det, helt til april 2010! Da det ble slutt mellom meg og kjresten. Dette gjorde meg helt knust innvending og jeg ble s utrolig lei meg.
Er vell noe av det vrste jeg har vrt igjennom. Denne gangen gikk det ikke utover verken yenvippene eller yenbrynene, men derimot hret! Det er en slags "sykdom" eller hva jeg skal kalle det.
Det heter ivertfall trikotillomani, det er kategorisert som selvskading, som negelbiting, kutting og slikt. Det som er med trikotillomani er vell at det gr utover det psyiske og ikke minst det fysiske.
Det er utrolig mye som stopper meg pga. dette. Jeg kan ikke dra i bassenge med venner, kan ikke ha gym uten lue, jeg sover med lue hvis jeg liggover over til andre og motsatt + myye mer!
Nesten alt stopper meg kun fordi jeg skjemmes. Jeg skjemmes s grenselst! Gr alltid med en angst om at folk skal g forbi med og bare prutselig rive av meg lua, hva skjer da liksom?
Snn er det overalt. Skulle liksom nske jeg kunne stenge meg inne p rommet mitt med 10 luer, og hette og knyte det sammen slik at kun munnen vises. Jeg vet alts ikke hvor jeg skal gjre av meg.

N som jeg er ungdom er det jo veldig mye av utseende som teller, uheldighvis! Alle sammen har liksom s langt og fint hr, kan gjre hva de vill med det, mens jeg.. jeg sitter med lue kan liksom ikke gjre noe annet.Jeg blir s irritert og lei meg nr alle sammen snakker om hvor stygt hret sitt er, eller hvor kort det er, at de nsker seg lengre hr osv... At de irriterer seg over en liten ting med hret liksom, en liten krll eller at det ble litt for kort nr de klippet jeg sist. Vr i det minste fornyd med at du har hr p hodet! Faenalts

N tilbake til april 2010. Nr det ble slutt mistet jeg alt som het skolekonsentrasjon. Karakterene gikk ned og fravret gikk opp. Det var vist n den tffeste tiden for meg skulle komme. Jeg begynte nappe hr, og det ble jo tynnere og tynnere for hver dag. Jeg fikk stadig sprsml fra de i klassen om jeg hadde klippet meg og slikt, selvflelig svarte jeg ja! Fikk jo masse komplimanger p at det var s fint og slikt, men var alts ingen som viste grunnen. Ikke engang mamma eller pappa. Det var vell i en julemiddag at jeg fikk beskjed om slutte med det tvrt, fr det ble altfor ille. Jeg skjnte det jo straks, men hvordan viste denne personen dette? Hun sa at hun hadde lagt merke til det eller noe, iallefall. Det var da pappa fikk vite det for frste gang. Mamma ville ha meg med til lege for skjekke hva det var som feilet meg, for jeg sa bare at jeg hadde lite vitaminer i kroppen. Det er jo faktisk sant, men det er jo ikke det som var grunnen. Etterhvert fikk hele familien vite det og, jeg fortalte det til bestevennina mi som det var den gangen. Jeg fikk masse sttte og slikt fra de, og det hjalp fryktelig. Jeg fikk med ogs halvfor hest i denne perioden. Dette hjalp meg endel psykisk, for f opp selvtilliten. Det hjalp kjempe masse!

S n var det p tide komme til sommer, da lengre ikke lua kunne vre i 30 grader. Jeg fikk ofte sprsml om jeg skulle snart ta av meg lua, og det ble endel negative ting om dette.
S derfor begynte jeg sette opp det likke hret jeg hadde igjen i en liten hestehale med snn pannebnd. S skulle jeg p min frste fest for denne sommeren, og det kom stadig sprsml om hvorfor hret mitt var slikt osv.. Da svarte jeg som jeg gjorde til mamma, at jeg hadde lite vitaminer og slikt. Jeg fikk ogs ett sprsml om hvordan det gikk med meg.
S spurte jeg hvordan det, s fikk jeg hre at det hadde gtt rykter om meg at russen hadde bettet meg fast og skinnet meg helt! Dette var jo ivertfall ikke sant, det ble s jeg ble utrolig lei meg. S turen gikk hjem nesten rett etterp.

Jeg var utrolig redd for hvordan det skulle bli starte p Melhus videregende til hsten. Kjente nesten ingen og jeg kom med lue og lite hr liksom. Hva ville folk synes om meg?
Var s utrolig redd for bli mobbet og ikke f noen venner. Jeg fant noen som var ganske s lik meg og vi ble jo til en gjeng p 4 stk. De er noen av de beste jeg vet av! Jeg er s stolt over de, de er virkelig super♥ Bare ei av de veit at jeg sliter med hrnapping, men n fr vell de andre lest det ogs! Jeg klarer aldri g inn i meg selv for snakke om det. Klarer liksom ikke komme ut med det, fordi jeg skjemmes s utrolig masse. Jeg har ogs prvd gtt p hypnose, gtt til psykolog osv slikt.

I vinter fikk jeg opplevd at 2 stk. tok av meg lua p klubben. Da kom virkelig trene p og jeg sprang ut! Heldighvis har jeg verdens beste venner som sttter meg uansett hva.
Enda da var det ingen av vennene mine som viste noen ting. S jeg latet enda som om det var pga. vitaminene. Etterhvert begynte dagene mine bli bare vrre og vrre, og til slutt randt virkelig alt over for meg. Jeg var s sliten av holde alt inn for meg selv. Dagene var virkelig meningslse og jeg viste ikke hva jeg skulle gjre eller si. Jeg bestemte meg for snakke med Renete og Ann Kristin om dette.
Jeg fikk akkuratt den sttten og ordene jeg trengte. Endelig tenkte jeg. Det ble etterhvert slik at jeg ville dele det med de andre som sto meg nrmest, og fikk de ordene og slikt som jeg trengte der ogs!
vite at du har s masse sttte og venner rundt deg, det fles virkelig godt!! S n har jeg bestilt meg extention som kansje kan hjelpe meg litt :-)

S n bestemte jeg meg for dele det med dere andre ogs, hper at noen kan vise litt medflelse.. Uansett om jeg vet at noen kommer til missforst og kansje bruke det mot meg.
Men uansett, jeg fler meg sterk som faktisk trr g fram med dette. Men jeg vet at jeg ikke er alene om dette. Men hper uansett at dere kan ta meg for den jeg er og hjelpe meg istede for slenge ut dritt om meg eller noe.
Tusen takk til dere, verdens beste venner og familie! Kan virkelig ikke takke dere nokk! Elsker dere allesammen...




Tenkte ha ett temainnlegg igjen om vennskap, noe som er utrolig viktig for meg! Dette med venner og slikt er s utrolig viktig, s synes jeg mtte ta det opp! :-)
Neste uke tenkte jeg skrive om mobbing, ettersom jeg og 3 stk til skal p Gimse Barneskole i 4.klasse ha foredrag.


Jeg har sykt mange gode venner, hva skulle jeg gjort uten dem ? Det sprsmlet har jeg spurt meg selv om mange ganger. Det er jo s utrolig viktig ha venner man kan fle seg vell med og kan vise sitt verste og sitt beste med. Jeg mener vennskap bygges opp p tillit og rlighet, og etterhvert andre ting! Klarer ikke noen av vennene mine vre helt rlige med meg, ligger vi ikke innen samme personlighet, alts.. da synes jeg ikke vi har s mye gjre med hverandre lengre! Dette kommer jo selvflelig opp i hvilken situasjon det er, men ja.. Dere skjnner vell litt om hva jeg tenker.

Jeg har selv venner som jeg kan vre meg selv med 110%! Jeg ser opp til de p alle mter, snakker om alt og ingenting, og de har virkelig vist meg hvor mye jeg betyr for de.
Er utrolig sjeldent jeg er hjemme n for tiden. I lpet av de siste rene har jeg ftt meg supre venner som jeg aldri kunnet byttet ut med noe annet her i verden!! Har selvflgelig hatt bde oppturer og nedturer, men ett vennskap eller to, men det er ett bevis p at vi trr st imot hverandre.Noen har jeg mistet og noen andre har jeg blitt extra godt kjent med. Jeg savner jo selvflgelig slikt ting var fr... Men samtidlig har jeg aldri kommet til truffet de som str meg nrmest n :-)

Det er godt vite at jeg faktisk har de rundt meg til sttte meg. Endten om dagen er bra eller drlig.De fr meg alltid til smile og le, bare med tanken p de. Leser stadig vekk at jenter og gutter fler jeg brukt av sine egene venner - hvor sykt er ikke det tenke p!?Er det en ting i verden en person skal ha, s er det kjrlighet og omsorg fra andre enn bare familien, alts venner!
Merker utrolig godt hva mine venner har gjort for meg, og kan virkelig ikke takke de nokk!

Ett eksempler nr det ble slutt med Einar, da var jeg fryktelig lei meg. Hadde kjrlighetssorg i over ett r.. M innrmme at jeg enda liker han litt!
Ting var super vanskelig for meg, noe som gjorde det enda vrre nr det kom til skole og andre ting.
Men at ting har blitt sppas bra den dag i dag, er kun takket mine verdens bestevenner♥ De har hjulpet meg p mine vrste dager, men ogs vrt superglad med meg p mine beste dager.






HAHAHAHAHA






Hva er din mening om vennskap?








Hva faen er greia med dyremisshandling!? Tenk synke s lavt at det er ndvending pine sine egne dyr! Blir s sykt forbanna!... Fikk sett noe helt forferdelig for noen dager siden - det har virkelig sjokkert meg!! Trer og sinne tok virkelig over der.. S n blir det vell sak og diverse etterhvert! Men er s utrolig godt at vi har gjort noe godt.. Takket vre meg og mine gode venner hadde vi aldri klart gjort noe s godt som i den dagen. Saken er anmeldt og diverse patruljer er satt in - endelig skjer det noe! I ettertid har vi alle sammen tatt det veldig tungt..
Det misshandle dyr, det er ikke i nrheten av samme straff om man hadde gjort det samme mot ett menneske. Noe som er utrolig synd - de er absolutt like mye verdt slik som oss andre her p jorda.

Som i mange andre land skulle vi ogs i Norge hatt dyrepoliti. Det er altfor mye dyremisshanding her, mye mer enn vi fleste tror. Bare i mitt tilfelle hadde jeg aldri trodd jeg kom til f sett det i virkelighet!
Der streken gr over til bli dyremisshandling, det er nr dyrene absolutt ikke fr nringen de skal ha. Er alt for lett sette seg fast, nr de aldri for tilsyn. Tror de fleste skjnner hva jeg mener!

Masse dyr blir missbrukt p s mange forskjellige mter. Noen misshandler de sexuelt, andre skyter for ha det "artig", noen har store farmer for produsere pels og ikke minst for teste diverse p dyr.
De er like mye verdt i verden slik som oss! klikker ass.. avslutter heeer



Testing av dyr! _Bildet er fra google.no

Si din mening og dyremisshandling!




Ann Cathrin Grytdal Berg



Hei! Er ei jente p 18 r som lever det gode liv som gravid. Venter en liten prins helt i starten av oktober. Fine snille kjresten min kan jeg fint kalle for barnefar og er til stor hjelp! Begynte blogge igjen for ha svangerskapet skrevet ned en plass + at det er jo morro lese igjennom senere :-)



arkiv


Januar 2013 Oktober 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011 November 2011 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011 Juni 2011 Mai 2011 April 2011


kategorier


  • » 30 DAYS
  • » Annet
  • » Bilder
  • » Blogg
  • » Hest
  • » Hverdag
  • » Innkjp
  • » inspirasjon
  • » Klr
  • » Konkuranser
  • » Musikk
  • » Outfit
  • » Sprsmlsrunder
  • » Temablogg
  • » Videoblogger



  • linker


    blogg.no F din egen blogg!


    design







    Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
    Bloggen ligger p
    blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

    hits